| I 1936 ga kunstsamleren, forfatteren
og aksjemegleren Rolf E. Stenersen store deler av sin omfattende
kunstsamling til Aker
kommune. Aker ble senere innlemmet i Oslo kommune, og gaven er
i dag en del av Kunstsamlingene. Meningen var at kommunen skulle
reise et museum til samlingen, men i årene etter den andre
verdenskrig ble disse planene stadig utsatt. Først nesten
femti år senere fikk samlingen sitt permanente oppholdssted
da Stenersenmuseet åpnet i 1994.
Rolf E. Stenersens giverglede stoppet imidlertid ikke ved denne
gaven. I 1971 fikk Bergen kommune Stenersens nye samling av europeisk
og norsk samtidskunst, og i 1974 forærte han Villa Stenersen
til Staten for representasjonsformål. Bygningen ble tegnet
av Arne Korsmo i 1936 og regnes i dag som et av de mest betydningsfulle
bidrag til den tidlige funksjonalismen i Norge.
Edvard Munch står sentralt i Stenersens generøse
kunstgave; en rekke malerier, tegninger og akvareller, samt den
største private samlingen av Munchs grafiske verk overhode
(rundt 400 verk). Ellers ligger tyngdepunktet på norsk
kunst fra mellomkrigstiden med kunstnere som Reidar Aulie, Bjarne
Engebret, Erling Enger, Kai Fjell, Erik Harry Johannessen, Ludvig
Karsten, Henrik Lund, Rolf Nesch, Søren Onsager, Aage
Storstein, Olav Strømme og Sigurd Winge. Stenersen var
særlig opptatt av den yngre, mer ukonvensjonelle delen
av samtidskunsten, noe som viste seg i en tidlig interesse for
1930-årenes modernister og senere den unge Jakob Weidemann.
Stenersen ervervet sine første kunstverk i 1920-årene.
Som 19-åring dukket han opp i Munchs atelier på Ekely
utenfor Oslo og kom etter hvert i kontakt med den verdenskjente
kunstneren. Dette førte til et langvarig vennskap, men
ble også forutsetningen for det som skulle bli en av de
største private samlinger av Munchs kunst i Norge. Munch
ga imidlertid også råd når det gjaldt det å bygge
opp en kunstsamling. Han oppfordret Stenersen til å kjøpe ”…bilder
av dem som prøver å bryte ny vei. Bilder som det
er noe særlig ved. Hør ikke på hva andre syns.
En samling skal ha linje.”
Linjene i Stenersensamlingen peker til en viss grad fra Edvard
Munch og Ludvig Karsten frem mot en rekke yngre kunstnere i mellomkrigstiden.
I kontrast til tidens nasjonalt orienterte og franskinfluerte
kunstmiljø prioriterte han kunst som knyttet an til tidens
tyske ekspresjonisme og internasjonale surrealisme. Han prioriterte
kunst på tvers av tidens ’gode smak’ definert
av Nasjonalgalleriets innkjøp og kritikerenes dom. Gjennom
dette ble Stenersen viktig for mange yngre kunstneres eksistens
og økonomi. Han ervervet Erik Harry Johannessens ungdomsbilder
for ettertiden og sikret tyske Rolf Nesch et eksistensgrunnlag
slik at han kunne bli værende i Norge. I tillegg til Nesch,
Bjarne Engebret, Olav Strømme, Kai Fjell og Erik Harry
Johannessen viderefører også Arne Ekeland og Jakob
Weidemann mellomkrigstidens ekspresjonistiske og surrealistiske
strømninger.
Ekspresjonismen og surrealismen er viktige forutsetninger også for
Stenersens eget skjønnlitterære forfatterskap, tydeligst
i bøker som Godnatt da du (1931) og Stakkars
Napoleon (1934). Etter Munchs død i 1944 forfattet Stenersen også biografien
Edvard Munch. Nærbilde av et geni (1944) som er blitt stående
som en av de mest solgte og publiserte biografier om Munch.
|
