| |
Ludvig O. Ravensbergs malerisamling omfatter nærmere 160
arbeider og ble gitt i gave til Oslo kommune i 1972 av kunstnerens
enke.
Ludvig Orning Ravensberg ble født i Kragerø i
1871 og døde i Sverige i 1958. Han var hovedsakelig selvlært,
bortsett fra et kort studieopphold ved Kunstakademiet i München
i 1893. Ravensberg kom fra en velstående familie og var økonomisk
uavhengig. Han foretok mange studiereiser og tilbrakte adskillige år
av sitt liv utenlands; i Italia, Spania, Tyrkia, Egypt, Hellas,
Frankrike og Tunis. Ravensberg var bosatt i Roma i to lengre
perioder; 1895-1899 og 1931-1939. Den omfattende reisevirksomheten
viser seg i hans kunstneriske produksjon hvor særlig to
motivkretser utpeker seg; framstillingene av Kristiania og Roma.
Ravensberg utførte i årene 1888-1931 et stort antall
tegninger, over 120 akvareller og oljemalerier fra Kristiania.
Sin interesse for skildring av folkeliv og landskap tok han med
seg til Roma hvor hans interesse for byens og middelhavslandenes
kulturarv slo ut i full blomst.
Ravensberg var en individualist og mente selv at kunst først
og fremst skulle være et uttrykk for personligheten. Han
benektet enhver forbindelse med stilretninger, men bildene hans
viser i stor grad et stilistisk samsvar med arbeider av kunstnere
som Harald Sohlberg, Alf Lundeby, Edvard Munch (som for øvrig
var en nær slektning), Christian Krohg, Kristoffer Sinding
Larsen og Nikolai Astrup, samt danskene Johan Rohde og J. F.
Willumsen. Etter århundreskiftet får bildene hans
et stadig sterkere innslag av naivisme, med fellestrekk med verk
av den franske maleren Henri Rousseau. Slektskapet med naivismen
kommer særlig tilsyne gjennom forenkling av flaten og skildringen
av detaljer, hovedsakelig i arbeider hvor han karakteriserer
og kommenterer mennesketyper og livsførsel.
De tidligste Kristianiaskildringene skriver seg fra slutten
av 1880 og begynnelsen av 1890-årene. Allerede i disse
viser Ravensberg sin interesse for byens kulturhistorie. Han
var særlig opptatt av de gamle bygningene og bymiljøene
som forsvant under fremveksten av det moderne Kristiania. Dette
kan sees i lys av 1890-årenes nyromantiske strømninger
hvor bevaringstanken og interessen for fortiden var gryende.
Norge var på denne tiden på vei til å bli mer
og mer industrialisert, noe som ikke minst preget hovedstaden
Kristiania. Ravensberg oppfattet den nye tid med sine store omveltninger
som skremmende.
Hovedtyngden av motiver fra byen ble malt etter 1. verdenskrig
og frem til 1930. Disse bildene preges av en subjektiv oppfatning
og vinkling. Ravensberg hadde intet ønske om å skape
naturalistiske portretter av bymiljøer eller de personligheter
som bodde der. Selv karakteriserte han bildene sine som folkelivsskildringer
og trakk paralleller til Goya, Brueghel, og Daumier. Ravensberg
samlet sine folkelivsskildringer i en serie kalt Stadens Liv
og Psychologie, hvor blant annet verk som Eros i Studenterlunden
(1917-1952) og Høstens promenade (1933-1959) fra Karl
Johan inngår. I tillegg til å skildre en tid som
var på vei bort, ønsket han å fremstille byens
mennesketyper, både fra overklassen og underklassen. Han
brukte ofte satiren som kunstnerisk virkemiddel og fremstillingene
nærmer seg karikaturen i uttrykk.
Ravensberg deltok lite i den offentlige kunstverden. Han debuterte
som 83 åring på Kunstnernes hus i 1954 med 71 arbeider.
De siste årene av sitt liv bodde han i Sverige.
|
