| Amaldus Nielsens malerisamling omfatter nærmere 300 malerier
og 100 tegninger, og dekker kunstnerens produksjon fra 1856 frem
til hans død i 1932. Samlingen ble gitt i gave av familien
til Oslo kommune i 1933.
Amaldus Clarin Nielsen levde fra 1838-1932. Han vokste opp i
Mandal og allerede som 20-åring malte han sine første
studier av kysten ved fødebyen. Nielsen hospiterte ved
Kunstakademiet i København i 1854-56 og i 1857-58 var
han elev av Hans Gude ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Ti år
senere fortsatte han å studere under Gude, denne gang i
Karlsruhe.
Nielsen foretok flere studiereiser, blant annet i Spania. Hans
studier fra Cadiz preges av en lys, fri penselføring og
sterke farger. Amaldus Nielsen har blitt kalt ”Sørlandets
maler”, men samlet viser bildene likeså stor interesse
for Vest- og Østlandet, flere bilder fra blant annet Hardanger,
Sogn og Hvaler viser dette. Noen bymotiver fra Majorstua i Oslo,
der han bodde, er fra en sen periode. Maleriet Morgen i Ny Hellesund
(Nasjonalgalleriet) fra 1885 og de forskjellige utgavene av dette,
representerer et høydepunkt i kunstnerens produksjon.
Stenersenmuseets samling omfatter også mange arbeider med
motiver fra dette området.
I følge kunstneren selv var naturen hans store inspirasjonskilde
og læremester. Han ønsket å gi en så presis,
saklig og nøktern gjengivelse av naturen som mulig. Kunstakademiet
i Düsseldorf, hvor Nielsen var student, var blant eksponentene
for tysk romantikk på 1800-tallet. Det sublime landskap
ble vektlagt og mennesket ble fremstilt som lite i forhold til
brusende fosser og drivende skyformasjoner. Nielsen var ingen
typisk Düsseldorfmaler. Han holdt fast ved sin naturalistiske
linje, noe som førte til at han kom på kant med
mange av sine samtidige. Senere kom yngre kolleger som Erik Werenskiold
og hans generasjon av unge, naturalistiske malere i 1880-årene
som hevdet at Nielsen hadde vært den første norske
virkelige friluftsmaler og at hans saklige realisme dannet en
kontrast til Düsseldorfmalernes hang til effekter.
Allerede fra 1860-tallet utførte Nilsen konsekvent sine
studier ute i det fri. Han betraktet samtidig naturstudien som
et ferdig, selvstendig verk. Hovedsaken var å skildre motivet
slik han så det, og han studerte grundig lyset og de atmosfæriske
forhold. Nielsens tidlige bilder fra Mandals skjærgård
preges av en spontan malemåte. De kan betraktes som presise
miljøbeskrivelser med fortellende detaljer fra et kystmiljø han
kjente godt. I 1869 flyttet Nielsen til Majorstuveien 8 i Christiania
og bodde der resten av sitt liv. Han fortsatte allikevel med
sine reiser, og utover på 1870-tallet hentet han de fleste
motivene fra Mandal, fra fjordstrøk på Vestlandet
og i skjærgården på Hvaler. I disse bildene
skildres gjerne sommerlige godværsdager i motsetning til
kystens uvær og barske klima. Hans observasjonsevne kommer
klart til syne i framstillingen av sol, bølger og lysets
spill på vannoverflaten.
I 1886 mistet han sin hustru og tre av sine 11 barn i en difteriepidemi,
noe som førte til at hans kunstneriske produksjon gikk
ned. Han giftet seg på nytt to år senere. Alderdommen
gjorde det vanskeligere å reise, og verk med motiv fra
Sørlandet, utført i 1920-årene, måtte
han basere på hukommelsen og tidligere arbeider.
|
